Valdreshusky

Funk(Kenai* Svarten) stamtavla id 15848 og Frodo(Blue* Femund) stamtavla id 14964 har fått verdens fineste valper! M- gjengen som består av 2 tisper og 6 hanhunder ble født 28 februar. Funk og valpene bor inne og det er veldig spennende å følge de små dag for dag. Enda bedre blir det når de åpner øynene om et par dager! Funk er en veldig flink mor og tar godt vare på de små. Det blir litt ekstra liv innendørs med to katter, Terri, Balto pluss Funk og valpene, så støvsugeren er flittig i bruk..

Vi har latt flere valpekull vokse opp inne, og det er ingen tvil om at disse blir veldig trygge og sosiale. Det er mulig at vi kanskje selger en valp.

Denne helgen har vi vært i Anniken (vårt tante/onkel barn) sin bursdag i Røyken!! Perfekt måte å feire dagen sin på med hundekjøring!!

Store, tøffe og gode Anniken 6 år!!

Frodo og Balto holder stødig takt!

Gorm i farta!

Lillebror Elias smaker på sleden. Nam nam…

Sjarmøren Elias ville ikke ut av sleden..

Unghunden Garry Moore syntes barnebursdag var toppen!

Hundene var fulle av energi og overskudd da de har hatt fri siden Femundløpet på grunn av frostskadene.

 Begynner å bli en stund siden Femundløpet , men jeg har rett og slett ikke hatt energi til å skrive om løpet før nå.. Regner med at de fleste har fått med seg at jeg måtte bryte løpet på Drevsjø på grunn av frostskader på hundene.. Hvordan i all verden kunne dette skje? Og er det virkelig mulig at så mange av hundene fikk frostskader? Hva skjedde?

Vet ikke helt om det har gått opp for meg ennå, for det hele oppleves som et grusomt mareritt.. Femundløpet og jeg har i utgangspunktet ingen god historie, da jeg har brutt løpet mange ganger og kun har en 4 plass å se tilbake på. Dette har jeg jobbet mye med å ”fordøye”, og jeg hadde virkelig en god følelse i magen da jeg kjørte ut fra Røros. Jeg gleda meg veldig, og var fornøyd med hundene jeg hadde valgt ut. Kulda hadde jeg liksom ikke fokusert på i det hele tatt.

Jeg kjørte med Belly Blankets(BB) og andre dekken varianter på alle hundene. En av mine tre tisper viste tegn til løpetid, og mine ni hanhunder var temmelig kåte. Dette førte til ekstra mye tissing og ”stellet” var dermed mer utsatt enn normalt.

Da jeg kom til Tufsingdalen var det veterinærsjekk av alle hundespann, og der tok jeg ut en hanhund som hadde hovnet veldig opp i tissen. Veterinæren som sjekket spannet mitt mente at det var en hund til som var i faresonen, mens de andre var ok.

Etappen til Drevsjø kjentes mildere, og jeg stoppet flere ganger for å sjekke hanhundene. Da jeg kom til Drevsjø ble spannet mitt sjekket av to veterinærer rett etter at jeg ankom sjekkpunktet. Det viste seg at 8 av 9 hanhunder hadde gnagsår fra BB og disse sårene ble til stygge frostskader. Plutselig sto jeg da på Drevsjø med 4 hunder som kunne fortsette løpet.. Jeg foreslo å la hundene få godt med hvile og stell for å se om situasjonen kunne endre seg, men da det var 40 kalde på sjekkpunktet mente veterinærene at det var best for hundene å komme seg inn i varmen.. Å gråte, kjefte på handleren sin og sparke forkokeren som en fotball kjentes deilig akkurat da men i ettertid ser jeg at det ikke forandret noe som helst..Dermed var Femundløpet over for denne gang..

Det har blitt mye grubling om hvorfor og hvordan, og vi har evaluert ALT til minste detalj.. Vi har lært MYE av dette, men på en utrolig vondt og dum måte.

Det positive midt oppe i det hele var at jeg koste meg absolutt hvert sekund som jeg var ute på sporet. Den følelsen er bare min, og den kjenner jeg på med jevne mellomrom!!