Vi har latt flere valpekull vokse opp inne, og det er ingen tvil om at disse blir veldig trygge og sosiale. Det er mulig at vi kanskje selger en valp.

Store, tøffe og gode Anniken 6 år!!

Frodo og Balto holder stødig takt!

Gorm i farta!

Lillebror Elias smaker på sleden. Nam nam…

Sjarmøren Elias ville ikke ut av sleden..

Unghunden Garry Moore syntes barnebursdag var toppen!

Hundene var fulle av energi og overskudd da de har hatt fri siden Femundløpet på grunn av frostskadene.

Vet ikke helt om det har gått opp for meg ennå, for det hele oppleves som et grusomt mareritt.. Femundløpet og jeg har i utgangspunktet ingen god historie, da jeg har brutt løpet mange ganger og kun har en 4 plass å se tilbake på. Dette har jeg jobbet mye med å ”fordøye”, og jeg hadde virkelig en god følelse i magen da jeg kjørte ut fra Røros. Jeg gleda meg veldig, og var fornøyd med hundene jeg hadde valgt ut. Kulda hadde jeg liksom ikke fokusert på i det hele tatt.

Jeg kjørte med Belly Blankets(BB) og andre dekken varianter på alle hundene. En av mine tre tisper viste tegn til løpetid, og mine ni hanhunder var temmelig kåte. Dette førte til ekstra mye tissing og ”stellet” var dermed mer utsatt enn normalt.

Da jeg kom til Tufsingdalen var det veterinærsjekk av alle hundespann, og der tok jeg ut en hanhund som hadde hovnet veldig opp i tissen. Veterinæren som sjekket spannet mitt mente at det var en hund til som var i faresonen, mens de andre var ok.

Etappen til Drevsjø kjentes mildere, og jeg stoppet flere ganger for å sjekke hanhundene. Da jeg kom til Drevsjø ble spannet mitt sjekket av to veterinærer rett etter at jeg ankom sjekkpunktet. Det viste seg at 8 av 9 hanhunder hadde gnagsår fra BB og disse sårene ble til stygge frostskader. Plutselig sto jeg da på Drevsjø med 4 hunder som kunne fortsette løpet.. Jeg foreslo å la hundene få godt med hvile og stell for å se om situasjonen kunne endre seg, men da det var 40 kalde på sjekkpunktet mente veterinærene at det var best for hundene å komme seg inn i varmen.. Å gråte, kjefte på handleren sin og sparke forkokeren som en fotball kjentes deilig akkurat da men i ettertid ser jeg at det ikke forandret noe som helst..Dermed var Femundløpet over for denne gang..

Det har blitt mye grubling om hvorfor og hvordan, og vi har evaluert ALT til minste detalj.. Vi har lært MYE av dette, men på en utrolig vondt og dum måte.

Det positive midt oppe i det hele var at jeg koste meg absolutt hvert sekund som jeg var ute på sporet. Den følelsen er bare min, og den kjenner jeg på med jevne mellomrom!!

Det er friskt ute, men med en bil full av varmt tøy til meg og tepper/jervenduker/soveposer/belly blankets og 40 dekken i ulike størrelser og fasonger til hundene så tror jeg vi skal berge oss bra. Det var kaldt under Finnmarksløpet i 2006, og erfaringene fra det løpet er nå gode å ha med seg!

Hundene som stiller til start i morgen er: Cilla, Chip, Gus, Geni, Eatnu, Dot, Ante, Hopen, Splitt, Elling, Roy og Scott. Splitt, Elling og Hopen har ingen erfaring fra lengre hundeløp, mens resten av gjengen var med Gorm på Finnmarksløpet i fjor og er mer erfarne. Mathilda som er min reservehund skal gå på Bjørnar Andersen sitt spann. I sommer kjøpte han Mathilda sin bror Isac, så det er nok to hunder som blir glade for å se hverandre igjen!!

Gorm er med som trofast super handler, og min gode venninne Anette Hekne blir med oss rundt fra fredag! Tusen takk for at dere stiller opp for meg!! En kjempe takk fortjener også min far som steller valper, hester, katter, fisker og ikke minst pasienten Terri mens vi er borte. Det er så trygt og godt å reise bort når vi vet at du steller hjemme!!

Bjørn Olsrud oppdaterer hjemmesiden denne uken og er en fantastisk støttespiller for både Gorm og meg. Stor klem og takk til deg også!

Da er det bare igjen en natt i varm seng før det braker løs.. Jeg er spent, men tror aldri noen sinne at jeg har gledet meg slik til å komme avgårde. Jeg er kjempe stolt av de flotte hundene jeg eier, og gleder meg til å tilbringe de nærmeste dagene i Femundsmarka sammen med mine aller beste venner!!!

Vi hadde en flott tur, og det var en strålende jobb som var gjort med løypa så langt. Så er det bare å håpe at hundene husker veien til Røros når vi er tilbake på Tolga om noen dager!!!!!

Det er helt klart at Terri har tenkt til å bli bra igjen, og om 5 uker skal vi ta røntgen på nytt for å se hvordan det står til med bekkenet. Jeg er utrolig imponert over min lille venn som viser seg så enormt sterk nok en gang…..

Tusen millioner takk til utrolig dyktige veterinær Marit Rogne Ski! Takk til Gudny som kasta seg rundt på morgenkvisten og kjørte oss til Gjøvik og hjalp meg gjennom denne grusomme dagen.